– Det er lett for en kommune å tenke at deres små inngrep ikke betyr så mye. Men det gjør de. Det er summen av alle inngrep som gjør at naturen bygges ned, bit for bit, sier forskningssjef ved Nibio, Gunnhild Søgaard. Nedbygging av natur har store konsekvenser for plante- og dyrelivet. I tillegg fører det til store utslipp av klimagasser. - Avskoging alene gir et årlig utslipp på ca. 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Disse utslippene rapporterer vi til FNs klimakonvensjon hvert år. Men fordi klimagassregnskapet for arealbruksektoren både inneholder utslipp og opptak, kamufleres utslippene på et vis av skogens store CO2-opptak, sier Søgaard. Forskningssjefen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) leder arbeidet med det nasjonale klimagassregnskapet for arealbruksektoren. I denne podkasten forteller Søgaard hvordan klimagassregnskapet for arealbruksektoren er bygd opp. Hvordan utslippene og opptakene i sektoren har endret seg siden 1990. Hvorfor vi ligger dårlig an mot målet om netto null utslipp og hvorfor arealnøytralitet ikke nødvendigvis er så nøytralt som det høres ut som.

– Det er lett for en kommune å tenke at deres små inngrep ikke betyr så mye. Men det gjør de. Det er summen av alle inngrep som gjør at naturen bygges ned, bit for bit, sier forskningssjef ved Nibio, Gunnhild Søgaard. Nedbygging av natur har store konsekvenser for plante- og dyrelivet. I tillegg fører det til store utslipp av klimagasser. - Avskoging alene gir et årlig utslipp på ca. 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Disse utslippene rapporterer vi til FNs klimakonvensjon hvert år. Men fordi klimagassregnskapet for arealbruksektoren både inneholder utslipp og opptak, kamufleres utslippene på et vis av skogens store CO2-opptak, sier Søgaard. Forskningssjefen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) leder arbeidet med det nasjonale klimagassregnskapet for arealbruksektoren. I denne podkasten forteller Søgaard hvordan klimagassregnskapet for arealbruksektoren er bygd opp. Hvordan utslippene og opptakene i sektoren har endret seg siden 1990. Hvorfor vi ligger dårlig an mot målet om netto null utslipp og hvorfor arealnøytralitet ikke nødvendigvis er så nøytralt som det høres ut som.

Vi bygger ned skog tilsvarende 7000 fotballbaner hvert år

- Verken pandemien eller krigen i Ukraina har satt EUs klimapolitikk på vent. Men energisituasjonen på kort sikt er svært krevende for å si det forsiktig, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask. 

- Verken pandemien eller krigen i Ukraina har satt EUs klimapolitikk på vent. Men energisituasjonen på kort sikt er svært krevende for å si det forsiktig, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

Krigen har ikke svekket EUs klimapolitikk

- Jeg er super-entusiastisk for havvind. Men vi vil i praksis ikke ha havvind av betydning i Norge før etter 2030. Skal vi nå klimamålene er vi helt avhengig av mer vindkraft på land, sier administrerende direktør i Norwea, Åslaug Haga.

- Jeg er super-entusiastisk for havvind. Men vi vil i praksis ikke ha havvind av betydning i Norge før etter 2030. Skal vi nå klimamålene er vi helt avhengig av mer vindkraft på land, sier administrerende direktør i Norwea, Åslaug Haga.

Åslaug Haga: Vi trenger mer vindkraft på land for å nå 2030-målene

- De fleste følelser kan fungere som en positiv drivkraft, sier Thea Gregersen. Hun forsker på hvilke følelser vi har knyttet til klimaendringer og på sammenhengen mellom følelser og handling.   Hvorfor er unge mennesker mer bekymret for klimaendringene enn eldre? Hvorfor er kvinner mer bekymret enn menn? Hvorfor føler noen mer på sorg eller sinne enn på bekymring over klimaendringene? Og er det slik at de som er mest bekymret for klimaendringer tar mer klimavennlige valg enn de som ikke bekymret seg?    Thea Gregersen forsker på klimapsykologi ved Institutt for samfunnspsykologi og Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen.

- De fleste følelser kan fungere som en positiv drivkraft, sier Thea Gregersen. Hun forsker på hvilke følelser vi har knyttet til klimaendringer og på sammenhengen mellom følelser og handling.  <ul><li>Hvorfor er unge mennesker mer bekymret for klimaendringene enn eldre?</li> <li>Hvorfor er kvinner mer bekymret enn menn?</li> <li>Hvorfor føler noen mer på sorg eller sinne enn på bekymring over klimaendringene?</li> <li>Og er det slik at de som er mest bekymret for klimaendringer tar mer klimavennlige valg enn de som ikke bekymret seg?</li> </ul> Thea Gregersen forsker på klimapsykologi ved Institutt for samfunnspsykologi og Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen.

Klimaangst? Klimasorg? Eller middels bekymret?

- LOs kompromiss-vedtak var viktig for Støre-regjeringen. Hadde LO gått inn for mindre kraftsamarbeid med Europa eller sterkere inngripen i strømmarkedet, ville LO havnet nærmere Sp og Rødt og det ville gjort det vanskeligere for Støre, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes. I tillegg til LO-kongressens vedtak om olje- og kraftpolitikk, kommenterer Anders også Energi- og miljøkomiteens innstilling til energi-tilleggsmeldingen. 

- LOs kompromiss-vedtak var viktig for Støre-regjeringen. Hadde LO gått inn for mindre kraftsamarbeid med Europa eller sterkere inngripen i strømmarkedet, ville LO havnet nærmere Sp og Rødt og det ville gjort det vanskeligere for Støre, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes. I tillegg til LO-kongressens vedtak om olje- og kraftpolitikk, kommenterer Anders også Energi- og miljøkomiteens innstilling til energi-tilleggsmeldingen.

LO-kompromiss og energimelding

 - Boikott av russisk olje rammer ikke bare Russland. Det rammer også EU selv. Derfor har det vært en intens dragkamp mellom EU-landene i denne saken, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.   Første dag av det ekstraordinære toppmøtet varte til langt på natt før EUs stats- og regjeringssjefer klarte å bli enige om den sjette sanksjonspakken mot Russland, der boikott av russisk olje var det desidert mest krevende tiltaket i pakken å enes om.- Både de som har vært pådrivere for boikott av russisk olje og de som har vært mer skeptiske, har grunn til å være fornøyd med at EU klarte å komme til enighet i en svært krevende sak, sier Ask. 

- Boikott av russisk olje rammer ikke bare Russland. Det rammer også EU selv. Derfor har det vært en intens dragkamp mellom EU-landene i denne saken, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.  Første dag av det ekstraordinære toppmøtet varte til langt på natt før EUs stats- og regjeringssjefer klarte å bli enige om den sjette sanksjonspakken mot Russland, der boikott av russisk olje var det desidert mest krevende tiltaket i pakken å enes om. - Både de som har vært pådrivere for boikott av russisk olje og de som har vært mer skeptiske, har grunn til å være fornøyd med at EU klarte å komme til enighet i en svært krevende sak, sier Ask.

EU-korrespondenten: Enighet om oljeboikott er en seier for både tilhengerne og skeptikerne

Fra 30. mai og fem dager til ende pågår det som gjerne omtales som Norges største politiske verksted. LO-kongressen samler 315 delegater fra hele landet som representerer 25 forbund og 970 000 medlemmer. I forkant av kongressen snakker vi i denne podkast-episoden med LO-topp, Are Tomasgard om de klima- og energipolitiske sakene som skal behandles og det engasjementet og de sterke følelsene disse sakene vekker. 

Fra 30. mai og fem dager til ende pågår det som gjerne omtales som Norges største politiske verksted.  LO-kongressen samler 315 delegater fra hele landet som representerer 25 forbund og 970 000 medlemmer. I forkant av kongressen snakker vi i denne podkast-episoden med LO-topp, Are Tomasgard om de klima- og energipolitiske sakene som skal behandles og det engasjementet og de sterke følelsene disse sakene vekker.

LO-kongressen: Klima- og energisakene vekker frustrasjon og sterkt engasjement

- Repower EU er et produkt av krigen i Ukraina. Det er EU-kommisjonens plan for å raskere fase ut russisk fossil energi og akselerere den grønne omstillingen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.   Russlands brutale krig i Ukraina har ikke fått EU til å senke klima-ambisjonene. Snarere tvert imot.  Mens behandlingen av den omfattende politikkpakken Fit for 55 pågår, la EU-kommisjonen 18. mai frem planen som vil sette enda mer fart i energiomstillingen.     «Hvis politikkepakken Fit for 55 er en tietasjes bygning, så er Repower EU den ellevte etasjen som legges på toppen», så EUs klimakommisær Frans Timmermans.

- Repower EU er et produkt av krigen i Ukraina. Det er EU-kommisjonens plan for å raskere fase ut russisk fossil energi og akselerere den grønne omstillingen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.   Russlands brutale krig i Ukraina har ikke fått EU til å senke klima-ambisjonene. Snarere tvert imot.  Mens behandlingen av den omfattende politikkpakken Fit for 55 pågår, la EU-kommisjonen 18. mai frem planen som vil sette enda mer fart i energiomstillingen.   «Hvis politikkepakken Fit for 55 er en tietasjes bygning, så er Repower EU den ellevte etasjen som legges på toppen», så EUs klimakommisær Frans Timmermans.

Repower EU: En ambisiøs klimaplan blir enda mer ambisiøs

Når forvaltningsplanen for Barentshavet skal behandles i 2024 vil Norsk Polarinstitutt anbefale at iskanten flyttes sørover.- Iskanten, eller iskantsonen som det i realiteten er, leverer viktige økosystemtjenester. Det er Norges lille regnskog, sier assisterende direktør ved Norsk Polarinstitutt, Ellen Øseth. I denne podkast-episoden snakker podkastvert Kirsten Å. Øystese med Ellen Øseth, om:- Hva som gjør Barentshavet unikt- Hvorfor iskantsonen nord i Barentshavet er så verdifull- Hvilke konsekvenser menneskelig aktivitet og ikke minst petroleumsaktiviteten har på natur- og miljøverdiene i Barentshavet- Hvorfor Norsk Polarinstitutt mener at iskanten – som setter grensen for hvor langt nord det kan være petroleumsaktivitet i Norge – bør gå lengre sør enn den gjør i dag, og hvilke konsekvenser en eventuell flytting av iskanten sørover vil ha for Wisting- feltet og øvrig petroleumsaktivitet Hvordan klimaet i Barentshav-området kommer til å endre seg mot år 2100 og hvilke konsekvenser det har for økosystemene

Når forvaltningsplanen for Barentshavet skal behandles i 2024 vil Norsk Polarinstitutt anbefale at iskanten flyttes sørover. - Iskanten, eller iskantsonen som det i realiteten er, leverer viktige økosystemtjenester. Det er Norges lille regnskog, sier assisterende direktør ved Norsk Polarinstitutt, Ellen Øseth. I denne podkast-episoden snakker podkastvert Kirsten Å. Øystese med Ellen Øseth, om: - Hva som gjør Barentshavet unikt - Hvorfor iskantsonen nord i Barentshavet er så verdifull - Hvilke konsekvenser menneskelig aktivitet og ikke minst petroleumsaktiviteten har på natur- og miljøverdiene i Barentshavet - Hvorfor Norsk Polarinstitutt mener at iskanten – som setter grensen for hvor langt nord det kan være petroleumsaktivitet i Norge – bør gå lengre sør enn den gjør i dag, og hvilke konsekvenser en eventuell flytting av iskanten sørover vil ha for Wisting- feltet og øvrig petroleumsaktivitet Hvordan klimaet i Barentshav-området kommer til å endre seg mot år 2100 og hvilke konsekvenser det har for økosystemene

- Iskanten er Norges lille regnskog

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen la i dag frem et forslag om å forby import av russisk råolje i løpet av seks måneder, og russiske raffinerte oljeprodukter innen året. EU har hittil stått samlet om fem sanksjonspakker mot Russland.  - Nå kommer sanksjonene som også får store konsekvenser for EU. Olje-boikott vil bli heftig diskutert mellom medlemslandene, forteller Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. 

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen la i dag frem et forslag om å forby import av russisk råolje i løpet av seks måneder, og russiske raffinerte oljeprodukter innen året. EU har hittil stått samlet om fem sanksjonspakker mot Russland.  - Nå kommer sanksjonene som også får store konsekvenser for EU. Olje-boikott vil bli heftig diskutert mellom medlemslandene, forteller Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

Oljeboikott vil bli heftig diskutert mellom EUs medlemsland

Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Energi og Klima har som ambisjon å sette norske beslutningstakere i stand til å gjennomføre det grønne skiftet med stil.

Mer vindkraft, mer solkraft, mer atomkraft og mer energiøkonomisering. Emmanuel Macron lover å gjøre Frankrike grønnere, og yngre, venstre-orienterte velgere forventer en sterkere klimapolitikk. Umiddelbart etter at valglokalene stengte søndag kveld var det klart: President Emmanuel Macron fortsetter som Frankrikes president i fem nye år. Han fikk over 58 prosent av stemmene mens motkandidaten Marine Le Pen fikk drøye 41 prosent. - Brussel trakk et lettelsens sukk. Dette er et stabiliserende valg i krisetid, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. Men Macron kan få en tøff jobb på hjemmebane. 28 prosent av velgerne valgte å bli hjemme og hver fjerde franskmann som stemte – stemte på motkandidaten. - Kjøpekraft og energipriser har vært et viktig tema for velgerne. De høye gassprisene har drevet opp strømprisene også i Frankrike og her er Frankrike og EU i et slags skjebnefellesskap. Høye strømpriser og høye drivstoffpriser er noe som både Frankrike og EU må håndtere, sier Ask.

Mer vindkraft, mer solkraft, mer atomkraft og mer energiøkonomisering. Emmanuel Macron lover å gjøre Frankrike grønnere, og yngre, venstre-orienterte velgere forventer en sterkere klimapolitikk. Umiddelbart etter at valglokalene stengte søndag kveld var det klart: President Emmanuel Macron fortsetter som Frankrikes president i fem nye år. Han fikk over 58 prosent av stemmene mens motkandidaten Marine Le Pen fikk drøye 41 prosent. - Brussel trakk et lettelsens sukk. Dette er et stabiliserende valg i krisetid, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. Men Macron kan få en tøff jobb på hjemmebane. 28 prosent av velgerne valgte å bli hjemme og hver fjerde franskmann som stemte – stemte på motkandidaten. - Kjøpekraft og energipriser har vært et viktig tema for velgerne. De høye gassprisene har drevet opp strømprisene også i Frankrike og her er Frankrike og EU i et slags skjebnefellesskap. Høye strømpriser og høye drivstoffpriser er noe som både Frankrike og EU må håndtere, sier Ask.

Macron-seier betyr et grønnere Frankrike

- Altfor mange selskaper kaller seg klimanøytrale uten at de reelt er det, mener Stig Schjølset, fagsjef i Miljøstiftelsen Zero. Det har blitt en trend. Selskap etter selskap setter seg mål om å bli klimanøytrale. Stadig flere selskaper annonserer også at de allerede er klimanøytrale. - Hvis et selskap kaller seg klimanøytralt uten at de faktisk reelt har netto null utslipp risikerer de å bli anklaget for grønnvasking, sier Schjølset. Sammen med PWC, har Zero kartlagt en rekke norske selskaper og funnet ut at det trolig ikke er noen selskaper i Norge som reelt er klimanøytrale, til tross for at mange selv tror eller mener at de er det. - Det er veldig bra at selskaper finansierer klimakutt i industrien eller utbygging av fornybar energi i andre land, men dette bør ikke benyttes til å kompensere for utslipp i egen virksomhet, sier han. Kun selskaper som kutter utslippene i tråd med målene i Parisavtalen og kompenserer for restutslippene ved å fjerne like mye utslipp fra atmosfæren som selskapet er ansvarlig for, bør kalle seg klimanøytrale, mener han. I denne podkastpraten forteller Stig Schjølset hvordan han og Zero mener at begrepet klimanøytralt bør brukes av næringslivet og hvor lista bør ligge for selskaper som vil være klimanøytrale og unngå grønnvaskings-stempelet.

- Altfor mange selskaper kaller seg klimanøytrale uten at de reelt er det, mener Stig Schjølset, fagsjef i Miljøstiftelsen Zero. Det har blitt en trend. Selskap etter selskap setter seg mål om å bli klimanøytrale. Stadig flere selskaper annonserer også at de allerede er klimanøytrale. - Hvis et selskap kaller seg klimanøytralt uten at de faktisk reelt har netto null utslipp risikerer de å bli anklaget for grønnvasking, sier Schjølset. Sammen med PWC, har Zero kartlagt en rekke norske selskaper og funnet ut at det trolig ikke er noen selskaper i Norge som reelt er klimanøytrale, til tross for at mange selv tror eller mener at de er det. - Det er veldig bra at selskaper finansierer klimakutt i industrien eller utbygging av fornybar energi i andre land, men dette bør ikke benyttes til å kompensere for utslipp i egen virksomhet, sier han. Kun selskaper som kutter utslippene i tråd med målene i Parisavtalen og kompenserer for restutslippene ved å fjerne like mye utslipp fra atmosfæren som selskapet er ansvarlig for, bør kalle seg klimanøytrale, mener han. I denne podkastpraten forteller Stig Schjølset hvordan han og Zero mener at begrepet klimanøytralt bør brukes av næringslivet og hvor lista bør ligge for selskaper som vil være klimanøytrale og unngå grønnvaskings-stempelet.

Klimanøytral eller grønnvasket?

- Norge er mindre utålmodige når det kommer til nye grønne næringer. Mens andre land viser til hvorfor krigen i Ukraina krever raskere klimaomstilling bruker Støre-regjeringen krigen til å underbygge hvorfor norsk petroleumspolitikk bør ligge fast, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen.    I denne podkast-episoden tar vi for oss hovedpunktene i regjeringens tillegg til energimeldingen. Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask gir en oppdatering fra EU hvor femte pakke med sanksjoner mot Russland er vedtatt mens russer-gassen fremdeles flyter til Europa. 

- Norge er mindre utålmodige når det kommer til nye grønne næringer. Mens andre land viser til hvorfor krigen i Ukraina krever raskere klimaomstilling bruker Støre-regjeringen krigen til å underbygge hvorfor norsk petroleumspolitikk bør ligge fast, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen.  I denne podkast-episoden tar vi for oss hovedpunktene i regjeringens tillegg til energimeldingen.  Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask gir en oppdatering fra EU hvor femte pakke med sanksjoner mot Russland er vedtatt mens russer-gassen fremdeles flyter til Europa.

Energimelding, Russland-sanksjoner og energiomstilling hjemme og ute

Visesanger og miljøforkjemper Pål Moddi Knutsen er skremt over hvordan vi har lært oss å gå frem med naturen for å bygge hyttefelt, veier, fiskeoppdrett, vindkraft og industri.   For fire-fem år siden slutten han å reise på turné med fly. Han har gjennomført fire interrail-turneer i Europa og denne våren går Norges-turneen med elbil. - Det er mulig å ha et transportmønster som ikke tar livet av jordkloden men det krever at jeg legger opp konsertene helt annerledes enn jeg gjorde før, sier Moddi. Miljøengasjementet startet med bekymring for livet i havet og etter hvert motstand mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. - Det er fremdeles veldig lett å være mot forsøpling av havet og oljeboring. Men når det kommer til hva vi skal leve av – hvordan samfunnet vårt skal se ut om 50…Da synes jeg ikke det finnes like klare svar. Jeg har ikke tro på at teknologi fikser alt. Jeg har ikke tro på at vi kan klare å gjøre alt som vi gjør i dag eller produsere alt vi produserer utslippsfritt. Men jeg tror det finnes en fremtid som er god for oss mennesker hvis vi ikke er livredd for alternativene til livene vi lever i dag. Vi klarer oss helt fint med mindre. Jeg tror vi klarer å finne en god del glede i det også, sier Moddi.

Visesanger og miljøforkjemper Pål Moddi Knutsen er skremt over hvordan vi har lært oss å gå frem med naturen for å bygge hyttefelt, veier, fiskeoppdrett, vindkraft og industri. For fire-fem år siden slutten han å reise på turné med fly. Han har gjennomført fire interrail-turneer i Europa og denne våren går Norges-turneen med elbil. - Det er mulig å ha et transportmønster som ikke tar livet av jordkloden men det krever at jeg legger opp konsertene helt annerledes enn jeg gjorde før, sier Moddi. Miljøengasjementet startet med bekymring for livet i havet og etter hvert motstand mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. - Det er fremdeles veldig lett å være mot forsøpling av havet og oljeboring. Men når det kommer til hva vi skal leve av – hvordan samfunnet vårt skal se ut om 50…Da synes jeg ikke det finnes like klare svar. Jeg har ikke tro på at teknologi fikser alt. Jeg har ikke tro på at vi kan klare å gjøre alt som vi gjør i dag eller produsere alt vi produserer utslippsfritt. Men jeg tror det finnes en fremtid som er god for oss mennesker hvis vi ikke er livredd for alternativene til livene vi lever i dag. Vi klarer oss helt fint med mindre. Jeg tror vi klarer å finne en god del glede i det også, sier Moddi.

Moddi: - Livredd for hva vi gjør med landet og kloden vår

Eldre kvinner i Sveits har klagd staten inn for den europeiske menneskerettsdomstolen. De mener Sveits gjør for lite for å bremse klimakrisen. Den unike saken er nå til hastebehandling – som ett av to klimasøksmål noensinne. Pia Hollenstein (71) er pensjonist, klimaaktivist og styremedlem i KlimaSeniorinnen – en sveitsisk klimaorganisasjon som i dag teller nærmere 2000 kvinnelige medlemmer. I 2016 gikk KlimaSeniorinnen, med støtte fra Greenpeace, til sak om Sveits. De mener staten gjør for lite for å bremse klimakrisen og at den dermed unnlater å sikre deres rett til liv og rett til privatliv – slik rettighetene er uttrykt i den europeiske menneskerettskonvensjonen. Men klagen fra KlimaSeniorinnen er avvist tre ganger – siste gang i 2020 av sveitsisk høyesterett. Dommerne mente at alvorlige klimaendringer lå for langt frem i tid til at det vil ramme disse kvinnene, som alle er over 64 år. Avvisningen ble dessuten begrunnet med at hvis klimaendringene truer retten til liv og privatliv, så er det en trussel som rammer alle mennesker generelt, og ikke disse kvinnene spesielt. Men KlimaSeniorinnen slo seg til ro med å få saken avvist. De klagde Sveits inn for den europeiske menneskerettsdomstolen. Der er saken akseptert og den er nå til hastebehandling. Fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter, Jenny Sandvik mener det er sider ved klimasaken fra Sveits som den europeiske menneskerettsdomstolen kan komme til å vurdere annerledes enn høyesterett i Sveits. Hun mener også, at om de sveitsiske kvinnene får medhold, er det sannsynlig at avgjørelsen fra den europeiske menneskerettsdomstolen får konsekvenser – ikke bare for Sveits – men også for andre europeiske land, inklusiv Norge.     Podkast-vert er Kirsten Å. Øystese: kirsten@klimastiftelsen.no 

Eldre kvinner i Sveits har klagd staten inn for den europeiske menneskerettsdomstolen. De mener Sveits gjør for lite for å bremse klimakrisen. Den unike saken er nå til hastebehandling – som ett av to klimasøksmål noensinne. Pia Hollenstein (71) er pensjonist, klimaaktivist og styremedlem i KlimaSeniorinnen – en sveitsisk klimaorganisasjon som i dag teller nærmere 2000 kvinnelige medlemmer. I 2016 gikk KlimaSeniorinnen, med støtte fra Greenpeace, til sak om Sveits. De mener staten gjør for lite for å bremse klimakrisen og at den dermed unnlater å sikre deres rett til liv og rett til privatliv – slik rettighetene er uttrykt i den europeiske menneskerettskonvensjonen. Men klagen fra KlimaSeniorinnen er avvist tre ganger – siste gang i 2020 av sveitsisk høyesterett. Dommerne mente at alvorlige klimaendringer lå for langt frem i tid til at det vil ramme disse kvinnene, som alle er over 64 år. Avvisningen ble dessuten begrunnet med at hvis klimaendringene truer retten til liv og privatliv, så er det en trussel som rammer alle mennesker generelt, og ikke disse kvinnene spesielt. Men KlimaSeniorinnen slo seg til ro med å få saken avvist. De klagde Sveits inn for den europeiske menneskerettsdomstolen. Der er saken akseptert og den er nå til hastebehandling. Fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter, Jenny Sandvik mener det er sider ved klimasaken fra Sveits som den europeiske menneskerettsdomstolen kan komme til å vurdere annerledes enn høyesterett i Sveits. Hun mener også, at om de sveitsiske kvinnene får medhold, er det sannsynlig at avgjørelsen fra den europeiske menneskerettsdomstolen får konsekvenser – ikke bare for Sveits – men også for andre europeiske land, inklusiv Norge.   Podkast-vert er Kirsten Å. Øystese: <a href="mailto:kirsten@klimastiftelsen.no">kirsten@klimastiftelsen.no</a>

Klimasøksmål fra Sveits kan bli historisk

- Hvilke konsekvenser har krigen i Ukraina for energisikkerhet og klimaomstilling?- Hvor godt er EU rustet for å kutte energibåndene til Russland? - Hvor lenge kan EU rettferdiggjøre at de kjøpe kull, olje og gass fra Russland når vi ser hvilken brutal krig de fører i Ukraina?- Hvordan kan krigen i Ukraina endre det internasjonale klima-samarbeidet?   Det er noen av spørsmålene vi stiller i denne podkastepisoden der Connie Hedegaard er gjest.Hedegaard er styreleder for den danske klima- og bærekraftstiftelsen KR Foundation og styreleder for den grønne tenketanken CONCITO.Hun var EUs første klimakommisær i 2010-2014, miljøminister i Danmark i 2004 – 2007 og klima- og energiminister i 2007-2009 og vertskap for FNs klimakonferanse i København i 2009. Hedegaard har vært tett på det europeiske og det internasjonale klimapolitiske arbeidet i mer enn to tiår og har opplevd at det er mulig å enes om klimamål og tiltak selv i krevende tider, men hun har også sett hvordan finanskrise og pandemi har hindret en kraftfull klimainnsats. Med Russlands brutale krig i Ukraina står Europa og verden i en alvorlig, spent, og usikker tid. - Hver dag sender vi fire milliarder kroner til Putins regime. Vi kan ikke forsvare at vi finansiere Putins krig. Når vi ikke går inn militært, så har vi kun økonomiske våpen, og da mener jeg vi er nødt til å bruke dem, sier Hedegaard. Hun mener en av konsekvensene av Russlands brutale angrepskrig er at vi må ta noen hurtige beslutninger om hvordan vi vil omstille vår energi. - Vi bør raskt satse mer på energieffektivisering. Vi bør speede opp utbygging av fornybar energi og forsterke energiforbindelser over landegrenser og så må vi bli mer effektive i gjennomføring av planer og prosesser. Politikere får ikke en bedre sjanse til å få folkelig støtte til å ta noen større skritt i en grønn omstilling. Folk ønsker ikke lengre å betale den politiske prisen det innebærer å være avhengig av fossil energi fra Putins regime, sier Hedegaard. Podkastvert er Kirsten Å. Øystese : kirsten@klimastiftelsen.no

- Hvilke konsekvenser har krigen i Ukraina for energisikkerhet og klimaomstilling? - Hvor godt er EU rustet for å kutte energibåndene til Russland?  - Hvor lenge kan EU rettferdiggjøre at de kjøpe kull, olje og gass fra Russland når vi ser hvilken brutal krig de fører i Ukraina? - Hvordan kan krigen i Ukraina endre det internasjonale klima-samarbeidet? Det er noen av spørsmålene vi stiller i denne podkastepisoden der Connie Hedegaard er gjest. Hedegaard er styreleder for den danske klima- og bærekraftstiftelsen KR Foundation og styreleder for den grønne tenketanken CONCITO. Hun var EUs første klimakommisær i 2010-2014, miljøminister i Danmark i 2004 – 2007 og klima- og energiminister i 2007-2009 og vertskap for FNs klimakonferanse i København i 2009. Hedegaard har vært tett på det europeiske og det internasjonale klimapolitiske arbeidet i mer enn to tiår og har opplevd at det er mulig å enes om klimamål og tiltak selv i krevende tider, men hun har også sett hvordan finanskrise og pandemi har hindret en kraftfull klimainnsats. Med Russlands brutale krig i Ukraina står Europa og verden i en alvorlig, spent, og usikker tid. - Hver dag sender vi fire milliarder kroner til Putins regime. Vi kan ikke forsvare at vi finansiere Putins krig. Når vi ikke går inn militært, så har vi kun økonomiske våpen, og da mener jeg vi er nødt til å bruke dem, sier Hedegaard. Hun mener en av konsekvensene av Russlands brutale angrepskrig er at vi må ta noen hurtige beslutninger om hvordan vi vil omstille vår energi. - Vi bør raskt satse mer på energieffektivisering. Vi bør speede opp utbygging av fornybar energi og forsterke energiforbindelser over landegrenser og så må vi bli mer effektive i gjennomføring av planer og prosesser. Politikere får ikke en bedre sjanse til å få folkelig støtte til å ta noen større skritt i en grønn omstilling. Folk ønsker ikke lengre å betale den politiske prisen det innebærer å være avhengig av fossil energi fra Putins regime, sier Hedegaard. Podkastvert er Kirsten Å. Øystese : <a href="mailto:kirsten@klimastiftelsen.no">kirsten@klimastiftelsen.no</a>

Connie Hedegaard om krig, energisikkerhet og klimaomstilling

Klimakrisen og krigen i Ukraina setter energisikkerhet og klimaomstilling øverst på dagorden. Kan og bør Norge hjelpe EU med mer gass, og hvordan skal vi klare å avrunde oljealderen med stil?  Denne podkast-episoden er spilt inn live under klimafestivalen Varmere Våtere Villere 10. mars 2022. Podkast-gjester er: Erna Solberg, stortingsrepresentant, leder for Høyre og tidligere statsminister   Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning og leder av Klimaomstillingsutvalget   Knut Einar Rosendahl, professor ved NMBU   Ann-Cathrin Vaage, fagsjef klimapolitikk i Norsk olje og gass   Linda Nøstbakken, forskningsdirektør ved SSB, professor ved NHH og medlem av Klimaomstillingsutvalget   Anders Bjartnes, Ansvarlig redaktør for Energi og Klima   Podkast-vert er Kirsten Å. Øystese   Vi stiller spørsmålet: Klimakrise og krig i Ukraina: Hvordan avrunder Norge oljealderen med stil?Hvordan avrunder vi oljealderen på en måte som fortsatt er til det beste for fellesskapet?Hvordan forholder vi oss til at verden allerede har funnet mer fossil energi enn vi kan produsere innenfor målene i Parisavtalen?Kan nye grønne næringer voksen på skuldrene av dagens næringer eller står petroleumssektoren snarere i veien for et grønt skifte? Og med krigen i Ukraina er det også nødvendig å spørre: Hvordan kan Norge hjelpe EU når de vil gjøre seg uavhengig av russisk gass?  

Klimakrisen og krigen i Ukraina setter energisikkerhet og klimaomstilling øverst på dagorden. Kan og bør Norge hjelpe EU med mer gass, og hvordan skal vi klare å avrunde oljealderen med stil? Denne podkast-episoden er spilt inn live under klimafestivalen Varmere Våtere Villere 10. mars 2022. Podkast-gjester er: Erna Solberg, stortingsrepresentant, leder for Høyre og tidligere statsminister Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning og leder av Klimaomstillingsutvalget Knut Einar Rosendahl, professor ved NMBU Ann-Cathrin Vaage, fagsjef klimapolitikk i Norsk olje og gass Linda Nøstbakken, forskningsdirektør ved SSB, professor ved NHH og medlem av Klimaomstillingsutvalget Anders Bjartnes, Ansvarlig redaktør for Energi og Klima Podkast-vert er Kirsten Å. Øystese Vi stiller spørsmålet: Klimakrise og krig i Ukraina: Hvordan avrunder Norge oljealderen med stil? Hvordan avrunder vi oljealderen på en måte som fortsatt er til det beste for fellesskapet? Hvordan forholder vi oss til at verden allerede har funnet mer fossil energi enn vi kan produsere innenfor målene i Parisavtalen? Kan nye grønne næringer voksen på skuldrene av dagens næringer eller står petroleumssektoren snarere i veien for et grønt skifte? Og med krigen i Ukraina er det også nødvendig å spørre: Hvordan kan Norge hjelpe EU når de vil gjøre seg uavhengig av russisk gass?

Hvordan avrunder Norge oljealderen med stil?

Verden møter Russlands brutale invasjon av Ukraina med kraftig fordømmelse og sanksjoner. I Tyskland og EU kan behovet for sikker energiforsyning få konsekvenser for kull, gass, atomkraft og fornybar energi.    I denne ukas podkast forteller Brussel-korrespondent Alf Ole Ask om hvordan EU står samlet mot Russland og legger enda mer vekt på energisikkerhet, omstilling og behovet for raskere utbygging av fornybar energi.   Redaktør i Energi og Klima, Olav Øvrebø følger den tyske energi- og klimapolitikken.Sosialdemokraten Olaf Scholz tok over som forbundskansler etter Angela Merkel i fjor høst.Sammen med De grønne og Fridemokratene presenterte regjeringen et offensivt politisk program. Men så har det gått trått. Scholz er kritisert for å være usynlig, utydelig og lite handlekraft.  Men etter at Russland gikk til krig mot Ukraina har vi sett en annen Scholz. I tiår har Tyskland holdt fast på linjen om å ikke sende våpen til områder i krig eller i områder der krig truer. Denne linjen er nå brutt. Tyskland vil støtter Ukraina med våpen, de er villige til å bruke en større del av budsjettet på forsvar og de er enda tydeligere på at energipolitikk også er sikkerhetspolitikk. Det er særlig fire momenter som er interessant å legge merke fra den tyske regjeringens kommunikasjon om klima og energi den siste uken:- Det ene er hvor raskt og hvor kraftig Tyskland vil satse på fornybar energi.  - Det andre er at de åpner for mer bruk av kullkraft i en overgangsperiode- Det tredje er at de ønsker mottaksanlegg for LNG - Og det fjerde spørsmålet er om de kan komme til å utsette nedstengning av et eller flere av de gjenværende atomkraftverkene som etter planen skal stenges i år.   Podcast-vert er Kirsten Å. Øystese

Verden møter Russlands brutale invasjon av Ukraina med kraftig fordømmelse og sanksjoner. I Tyskland og EU kan behovet for sikker energiforsyning få konsekvenser for kull, gass, atomkraft og fornybar energi.    I denne ukas podkast forteller Brussel-korrespondent Alf Ole Ask om hvordan EU står samlet mot Russland og legger enda mer vekt på energisikkerhet, omstilling og behovet for raskere utbygging av fornybar energi.   Redaktør i Energi og Klima, Olav Øvrebø følger den tyske energi- og klimapolitikken. Sosialdemokraten Olaf Scholz tok over som forbundskansler etter Angela Merkel i fjor høst. Sammen med De grønne og Fridemokratene presenterte regjeringen et offensivt politisk program. Men så har det gått trått. Scholz er kritisert for å være usynlig, utydelig og lite handlekraft.  Men etter at Russland gikk til krig mot Ukraina har vi sett en annen Scholz. I tiår har Tyskland holdt fast på linjen om å ikke sende våpen til områder i krig eller i områder der krig truer. Denne linjen er nå brutt. Tyskland vil støtter Ukraina med våpen, de er villige til å bruke en større del av budsjettet på forsvar og de er enda tydeligere på at energipolitikk også er sikkerhetspolitikk. Det er særlig fire momenter som er interessant å legge merke fra den tyske regjeringens kommunikasjon om klima og energi den siste uken: - Det ene er hvor raskt og hvor kraftig Tyskland vil satse på fornybar energi.  - Det andre er at de åpner for mer bruk av kullkraft i en overgangsperiode - Det tredje er at de ønsker mottaksanlegg for LNG - Og det fjerde spørsmålet er om de kan komme til å utsette nedstengning av et eller flere av de gjenværende atomkraftverkene som etter planen skal stenges i år. Podcast-vert er Kirsten Å. Øystese

Krig og energisikkerhet: Selv atomkraft i Tyskland er lov å diskutere nå

Raskere utbygging av havvind kan kutte utslipp og gjøre EU mindre avhengig av gassimport. Kraftanalytiker og partner i Thema Consulting, Marius Holm Rennesund, anslår at det produseres 2000 TWh fra havvind i Europa i 2050. Havvind kan da dekke en tredel av Europas kraftbehov. Det er store planer for havvind de neste tiårene i Europa.Havvindambisjonene drives av behovet for å erstatte fossil energi med fornybar, behovet for å kutte utslipp, ønsket om å bygge opp nye grønne næringer og ønsket om å redusere importavhengigheten. - Blir en ekstremt viktig teknologiHavvind er ikke en rask løsning – men vil spille en viktig rolle i energiomstillingen på sikt. . Det vil komme en del havvind de nærmeste årene, men det er først etter 2030 at utviklingen virkelig vil ta av og begynne å spille en faktor. Havvind blir en ekstremt viktig teknologi på lang sikt. Vi kan nok nærme oss en installert effekt på 400 – 450 GW havvind i Europa i 2050 og dermed få en årlig produksjon fra havvind på rundt 2000 TWh, sier Rennesund. Storbritannia, Tyskland, Nederland, Belgia og Danmark har ledet an i utbygging av havvind i Europa til nå. - Disse landene kommer fremdeles til å lede an. Resten av Norden vil komme sterkere på banen etter hvert, sier Rennesund. Forventer halvering av kostnadene for flytende havvind mot 2040 Kostnadene for bunnfast havvind er i dag omtrent det dobbelte av vindkraft på land og kostnadene for flytende havvind ligger en god del høyere. - Flytende havvind er mer umodent. Vi forventer at det bygges ut mest bunnfast havvind i Europa innen 2050, men ca. 50 GW kan bli bygd som flytende. Vi forventer en halvering av kostnadene for flytende havvind innen 2040. Kostnadsfallet vil ikke være like stort for bunnfast havvind, men også her forventer vi betydelig reduserte kostnader, sier Rennesund.   Hør hele samtalen med kraftanalytiker Marius Holm Rennesund, som også er innom situasjonen i Ukraina og effektene på gass- og kraftmarkedet.

Raskere utbygging av havvind kan kutte utslipp og gjøre EU mindre avhengig av gassimport. Kraftanalytiker og partner i Thema Consulting, Marius Holm Rennesund, anslår at det produseres 2000 TWh fra havvind i Europa i 2050. Havvind kan da dekke en tredel av Europas kraftbehov. Det er store planer for havvind de neste tiårene i Europa. Havvindambisjonene drives av behovet for å erstatte fossil energi med fornybar, behovet for å kutte utslipp, ønsket om å bygge opp nye grønne næringer og ønsket om å redusere importavhengigheten. - Blir en ekstremt viktig teknologi Havvind er ikke en rask løsning – men vil spille en viktig rolle i energiomstillingen på sikt. . Det vil komme en del havvind de nærmeste årene, men det er først etter 2030 at utviklingen virkelig vil ta av og begynne å spille en faktor. Havvind blir en ekstremt viktig teknologi på lang sikt. Vi kan nok nærme oss en installert effekt på 400 – 450 GW havvind i Europa i 2050 og dermed få en årlig produksjon fra havvind på rundt 2000 TWh, sier Rennesund. Storbritannia, Tyskland, Nederland, Belgia og Danmark har ledet an i utbygging av havvind i Europa til nå. - Disse landene kommer fremdeles til å lede an. Resten av Norden vil komme sterkere på banen etter hvert, sier Rennesund. Forventer halvering av kostnadene for flytende havvind mot 2040 Kostnadene for bunnfast havvind er i dag omtrent det dobbelte av vindkraft på land og kostnadene for flytende havvind ligger en god del høyere. - Flytende havvind er mer umodent. Vi forventer at det bygges ut mest bunnfast havvind i Europa innen 2050, men ca. 50 GW kan bli bygd som flytende. Vi forventer en halvering av kostnadene for flytende havvind innen 2040. Kostnadsfallet vil ikke være like stort for bunnfast havvind, men også her forventer vi betydelig reduserte kostnader, sier Rennesund. Hør hele samtalen med kraftanalytiker Marius Holm Rennesund, som også er innom situasjonen i Ukraina og effektene på gass- og kraftmarkedet.

- En tredel av Europas kraftbehov kan dekkes av havvind i 2050, sier Marius Holm Rennesund fra Thema Consulting

- Selv uten en mer negativ utvikling i Ukraina, vil høye gasspriser forbli høye i lang tid. Det er ingen enkle, raske løsninger ut av energipriskrisen, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask og ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes.   - Gassprisene kan komme til å holde seg høye gjennom hele 2022 og ut 2023.  - EU-president Ursula von der Leyen sier Europa vil ha tilstrekkelige gassleveranser til å komme gjennom vinteren. Men prisen vil være høy - og kan bli betydelig høyere om Russland-Ukraina-konflikten forverres ytterligere.  - Også kvoteprisene har steget mye gjennom hele 2021 og kan politisk ble enda mer krevende for EU enn de høye gassprisene.  - Vedvarende høye gasspriser i Europa fører også til at de norske strømprisene forventes i være høye ut året og kanskje også gjennom neste vinter.  - På lang sikt er en styrking av energitilgangen løsningen.  - En mulig oppside av det grønne skiftet er også en grønnere, mer bærekraftig økonomi der lange verdikjeder erstattes av mer forbrukernær og ressurs-effektiv produksjon av varer. 

- Selv uten en mer negativ utvikling i Ukraina, vil høye gasspriser forbli høye i lang tid. Det er ingen enkle, raske løsninger ut av energipriskrisen, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask og ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes. - Gassprisene kan komme til å holde seg høye gjennom hele 2022 og ut 2023.  - EU-president Ursula von der Leyen sier Europa vil ha tilstrekkelige gassleveranser til å komme gjennom vinteren. Men prisen vil være høy - og kan bli betydelig høyere om Russland-Ukraina-konflikten forverres ytterligere.  - Også kvoteprisene har steget mye gjennom hele 2021 og kan politisk ble enda mer krevende for EU enn de høye gassprisene.  - Vedvarende høye gasspriser i Europa fører også til at de norske strømprisene forventes i være høye ut året og kanskje også gjennom neste vinter.  - På lang sikt er en styrking av energitilgangen løsningen.  - En mulig oppside av det grønne skiftet er også en grønnere, mer bærekraftig økonomi der lange verdikjeder erstattes av mer forbrukernær og ressurs-effektiv produksjon av varer.

Krigsfrykt, energikrise og fraværet av enkle løsninger

Energi og Klima

The best podcast episodes about true crime. For any thrill seeking podcast listeners who just can't get enough of the captivating stories of murderers and criminals. This topic has all the best episodes from many different true crime podcasts.  Add episodes you're interested into your queue below!

Best True Crime Podcasts

The best self improvement podcast episodes. From improving productivity, to finding purpose in your life to what constitutes freedom, this topic is on anything and everything that can help people to improve their lives. Add episodes you're interested into your queue below!