Denne episoden går gjennom bokas tre kapitler, og kapittelinndelingene hjelper oss til å se en struktur i boka. Kapittel 1 forteller om HVA Gud skal gjøre: Fordi han er den han er, kommer han for å befri sitt folk fra assyrernes brutalitet ved å la Ninive gå under. Kapittel 2 forteller HVORDAN han skal gjøre dette: Ved et militært angrep på Ninive som assyrerne ikke kan stå imot. Kapittel 3 forklarer HVORFOR han skal la Ninive gå under: Pga grusom imperialisme, svik, plyndring og alle krigsofrene.

Denne episoden går gjennom bokas tre kapitler, og kapittelinndelingene hjelper oss til å se en struktur i boka. Kapittel 1 forteller om HVA Gud skal gjøre: Fordi han er den han er, kommer han for å befri sitt folk fra assyrernes brutalitet ved å la Ninive gå under. Kapittel 2 forteller HVORDAN han skal gjøre dette: Ved et militært angrep på Ninive som assyrerne ikke kan stå imot. Kapittel 3 forklarer HVORFOR han skal la Ninive gå under: Pga grusom imperialisme, svik, plyndring og alle krigsofrene.

Nahum (del 2): Gud bryr seg om ondskapen

Nahum er en liten og ukjent bok med et budskap om Ninives undergang. Det vil si at den handler bare om dom. Men når vi setter oss litt inn i Ninive og Assyrias brutalitet mot alle nasjonene rundt seg, blir dette et kraftig budskap om at Gud ikke klarer å sitte stille: Han må gripe inn og stoppe ondskapen basert på sin karakter.  Del 1 er en kort intro til boka.

Nahum er en liten og ukjent bok med et budskap om Ninives undergang. Det vil si at den handler bare om dom. Men når vi setter oss litt inn i Ninive og Assyrias brutalitet mot alle nasjonene rundt seg, blir dette et kraftig budskap om at Gud ikke klarer å sitte stille: Han må gripe inn og stoppe ondskapen basert på sin karakter. Del 1 er en kort intro til boka.

Nahum (del 1): Gud bryr seg om ondskapen (intro)

Denne episoden går raskt gjennom hele boka. Underveis sies det aldri at Gud stod bak det som skjer, men når vi etterpå ser tilbake på hendelsene, virker det ganske åpenbart. I våre liv kan Mordekais spørsmål i 4:14 være nyttig å stille seg i ulike situasjoner: «Hvem vet om dette bare er tilfeldig?» https://youtu.be/AXSc_vDBPzE

Denne episoden går raskt gjennom hele boka. Underveis sies det aldri at Gud stod bak det som skjer, men når vi etterpå ser tilbake på hendelsene, virker det ganske åpenbart. I våre liv kan Mordekais spørsmål i 4:14 være nyttig å stille seg i ulike situasjoner: «Hvem vet om dette bare er tilfeldig?» <a href="https://youtu.be/AXSc_vDBPzE" rel="nofollow" target="_blank">https://youtu.be/AXSc_vDBPzE</a>

Ester (del 2): Gud usynlig til stede

Handlingen i Esters bok finner sted i Persia etter eksilet, trolig i årene 483-473 f.Kr. under kong Xerxes. Det er en godt skrevet og underholdende fortelling om hvordan Ester bruker sin posisjon til å redde alle jøder i hele Perserriket, slik at Guds plan om å sende Jesus kunne gå videre. Boka er også kjent for at Gud ikke nevnes, men dette ser ut til å være et virkemiddel for å vise hvordan Gud er usynlig til stede i det som skjer.

Handlingen i Esters bok finner sted i Persia etter eksilet, trolig i årene 483-473 <a href="http://f.Kr" rel="nofollow" target="_blank">f.Kr</a>. under kong Xerxes. Det er en godt skrevet og underholdende fortelling om hvordan Ester bruker sin posisjon til å redde alle jøder i hele Perserriket, slik at Guds plan om å sende Jesus kunne gå videre. Boka er også kjent for at Gud ikke nevnes, men dette ser ut til å være et virkemiddel for å vise hvordan Gud er usynlig til stede i det som skjer.

Ester (del 1): Gud usynlig til stede (intro)

Noen av korinterne hadde også en verdslig forståelse av virkeligheten og enten ikke trodde på de dødes oppstandelse i det hele tatt, eller de trodde den allerede hadde skjedd åndelig. Paulus bruker hele kapittel 15 på å snakke om oppstandelsen: Hele den kristne tro står og faller på at Jesus stod fysisk opp fra døden, og Jesu oppstandelse peker fram på de dødes oppstandelse. Til slutt avslutter og oppsummerer han brevet i kapittel 16.

Noen av korinterne hadde også en verdslig forståelse av virkeligheten og enten ikke trodde på de dødes oppstandelse i det hele tatt, eller de trodde den allerede hadde skjedd åndelig. Paulus bruker hele kapittel 15 på å snakke om oppstandelsen: Hele den kristne tro står og faller på at Jesus stod fysisk opp fra døden, og Jesu oppstandelse peker fram på de dødes oppstandelse. Til slutt avslutter og oppsummerer han brevet i kapittel 16.

1 Korinterbrev (del 11): Hvorfor Jesu oppstandelse avgjør alt (kap 15-16)

Etter «innledningen» i kap 12 og fokuset på kjærlighet i kap 13, skriver Paulus nå om profeti vs. tungetale. Hvis tungetalen ikke tydes så andre kan forstå, skal den ikke brukes i menigheten. Den profetiske gaven derimot, oppbygger andre fordi budskapet formidles på et forståelig språk, og skal derfor få mer plass. Han snakker også om hva slags effekt disse to gavene har på utenforstående som kommer inn. Han avslutter kap 12-14 med et avsnitt om retningslinjer for menighetens samlinger, hvor vi også kommer til de kjente versene om at kvinnene skal tie.

Etter «innledningen» i kap 12 og fokuset på kjærlighet i kap 13, skriver Paulus nå om profeti vs. tungetale. Hvis tungetalen ikke tydes så andre kan forstå, skal den ikke brukes i menigheten. Den profetiske gaven derimot, oppbygger andre fordi budskapet formidles på et forståelig språk, og skal derfor få mer plass. Han snakker også om hva slags effekt disse to gavene har på utenforstående som kommer inn. Han avslutter kap 12-14 med et avsnitt om retningslinjer for menighetens samlinger, hvor vi også kommer til de kjente versene om at kvinnene skal tie.

1 Korinterbrev (del 10): Heller profeti enn tungetale uten tydning (kap 14)

Kap 12-14 er en ny «sandwich» hvor temaet er egoistisk bruk av nådegaver. I kap 12 ramser Paulus opp en del nådegaver og forklarer generelt hvordan de er ment for å bygge opp fellesskapet. I kap 13 viser han at kjærlighet er viktigere enn nådegaver, og han oppfordrer (implisitt) til at nådegavene skal brukes i kjærlighet.

Kap 12-14 er en ny «sandwich» hvor temaet er egoistisk bruk av nådegaver. I kap 12 ramser Paulus opp en del nådegaver og forklarer generelt hvordan de er ment for å bygge opp fellesskapet. I kap 13 viser han at kjærlighet er viktigere enn nådegaver, og han oppfordrer (implisitt) til at nådegavene skal brukes i kjærlighet.

1 Korinterbrev (del 9): Nådegavenes hensikt og kjærlighetens viktighet (kap 12-13)

Neste del går over kap 11-14 og handler om menighetens samlinger. Paulus har også noe å utsette på dette, men han begynner med å forklare praksisen de har med hodeplagg i menighetssamlingene — noe de faktisk ser ut til å ha holdt seg til. Men i siste del av kapittel 11 handler det om nattverd, og her er menigheten virkelig på jordet.

Neste del går over kap 11-14 og handler om menighetens samlinger. Paulus har også noe å utsette på dette, men han begynner med å forklare praksisen de har med hodeplagg i menighetssamlingene — noe de faktisk ser ut til å ha holdt seg til. Men i siste del av kapittel 11 handler det om nattverd, og her er menigheten virkelig på jordet.

1 Korinterbrev (del 8): Hodeplagg og nattverdsligheter (kap 11)

I kapittel 9 belyser Paulus temaet fra en annen vinkel og snakker om rettigheter han har oppgitt for evangeliets skyld, for å få korinterne til å innse at de må oppgi retten til å spise offerkjøtt for evangeliets skyld. I kapittel 10 bruker han mange advarende eksempler fra ørkengenerasjonen i 2. og 4. Mosebok, før han går tilbake til å snakke konkret om offerkjøttet igjen. Her gir han retningslinjer for når og hvor man må være forsiktig med å spise dette kjøttet. En anvendelse av dette spørsmålet er f.eks. om det er greit med yoga i kirka.

I kapittel 9 belyser Paulus temaet fra en annen vinkel og snakker om rettigheter han har oppgitt for evangeliets skyld, for å få korinterne til å innse at de må oppgi retten til å spise offerkjøtt for evangeliets skyld. I kapittel 10 bruker han mange advarende eksempler fra ørkengenerasjonen i 2. og 4. Mosebok, før han går tilbake til å snakke konkret om offerkjøttet igjen. Her gir han retningslinjer for når og hvor man må være forsiktig med å spise dette kjøttet. En anvendelse av dette spørsmålet er f.eks. om det er greit med yoga i kirka.

1 Korinterbrev (del 7): Egoisme og verdslig syn på frihet (forts.) (kap 9-10)

I kap 8-10 svarer Paulus på spørsmålet om «kjøtt som har vært ofret til avgudene», som korinterne lurer på om er greit å spise. I kapittel 8 sier han at de med «sterk» samvittighet (de som har skjønt at dette kjøttet bare er kjøtt fordi avgudene ikke finnes) må ta hensyn til dem som med «svak» samvittighet ikke synes det er greit. Det handler altså ikke bare å gjøre hva man vil selv om man er fri til det.

I kap 8-10 svarer Paulus på spørsmålet om «kjøtt som har vært ofret til avgudene», som korinterne lurer på om er greit å spise. I kapittel 8 sier han at de med «sterk» samvittighet (de som har skjønt at dette kjøttet bare er kjøtt fordi avgudene ikke finnes) må ta hensyn til dem som med «svak» samvittighet ikke synes det er greit. Det handler altså ikke bare å gjøre hva man vil selv om man er fri til det.

1 Korinterbrev (del 6): Egoisme og verdslig syn på frihet (kap 8)

Bibel og bare bibel - for enhver bibelleser: Introduksjoner, bakgrunnsstoff og gjennomgang av bøker i Bibelen, bibelapologetikk og bibelske temaer.

I dette kapittelet snakker Paulus til mange forskjellige grupper: Til de gifte, til de ugifte, til enkene, til de som er gift med en ikke-troende, og til de forlovede. Han gir forskjellige råd til disse ut fra hva Jesus snakket om, og han kommer også med en anvendelse av Jesu ord på en situasjon som Jesus ikke snakket om. Dermed kommer han med en bibelsk gyldig grunn til skilsmisse i tillegg til utroskap/hor som Jesus selv nevnte. Vi tar derfor her en liten oppsummering av ulike syn på skilsmisse og gjengifte. I denne sammenhengen kommer Paulus også med et generelt råd: Alle skal forbli som de var da de kom til tro – og være der for Gud.

I dette kapittelet snakker Paulus til mange forskjellige grupper: Til de gifte, til de ugifte, til enkene, til de som er gift med en ikke-troende, og til de forlovede. Han gir forskjellige råd til disse ut fra hva Jesus snakket om, og han kommer også med en anvendelse av Jesu ord på en situasjon som Jesus ikke snakket om. Dermed kommer han med en bibelsk gyldig grunn til skilsmisse i tillegg til utroskap/hor som Jesus selv nevnte. Vi tar derfor her en liten oppsummering av ulike syn på skilsmisse og gjengifte. I denne sammenhengen kommer Paulus også med et generelt råd: Alle skal forbli som de var da de kom til tro – og være der for Gud.

1 Korinterbrev (del 5): Ekteskap, skilsmisse og singelliv (kap 7)

Korinternes verdslige syn på seksualitet sjokkerer Paulus, men også at menigheten lar det passere. Dette leder oss til temaet «kirkedisiplin». De går også til rettssak mot hverandre for filleting, og Paulus forklarer at de burde kunne klare både å lide urett og også ordne opp innad i menigheten. Han gir også her et godt argument mot sex utenfor ekteskapet som ofte overses. Alt dette henger sammen med at Paulus tenker veldig kollektivt om menigheten, noe som er en utfordring for oss vestlige.

Korinternes verdslige syn på seksualitet sjokkerer Paulus, men også at menigheten lar det passere. Dette leder oss til temaet «kirkedisiplin». De går også til rettssak mot hverandre for filleting, og Paulus forklarer at de burde kunne klare både å lide urett og også ordne opp innad i menigheten. Han gir også her et godt argument mot sex utenfor ekteskapet som ofte overses. Alt dette henger sammen med at Paulus tenker veldig kollektivt om menigheten, noe som er en utfordring for oss vestlige.

1 Korinterbrev (del 4): Sjokkerende seksuell umoral og for lite dømming (kap 5-6)

Kapittel 2 leder oss til kristent trosforsvar og ulike syn på hvor mye «verdslig visdom» som bør brukes i dette. I kapittel 3 snakker Paulus om menigheten som Guds åker (og hvor viktig det er å huske på at all vekst kommer fra Gud), og Guds bygning (og hvor viktig det er å huske på å bygge riktig på fundamentet). Vi ender opp med noen grunnleggende prinsipper fra John Stott om kristent lederskap ut fra kap 4.

Kapittel 2 leder oss til kristent trosforsvar og ulike syn på hvor mye «verdslig visdom» som bør brukes i dette. I kapittel 3 snakker Paulus om menigheten som Guds åker (og hvor viktig det er å huske på at all vekst kommer fra Gud), og Guds bygning (og hvor viktig det er å huske på å bygge riktig på fundamentet). Vi ender opp med noen grunnleggende prinsipper fra John Stott om kristent lederskap ut fra kap 4.

1 Korinterbrev (del 3): Splittelser og verdslig visdom forts. (kap 2-4)

Paulus åpner brevet med en takkebønn hvor vi også får glimt av hva brevet kommer til å handle om. Resten av kapittelet handler mest om at evangeliet oppfattes som dårskap av hedninger og er en snublestein for jøder. Korinterne kan ikke være så opptatt av verdslig visdom når evangeliet fremstår som det motsatte.

Paulus åpner brevet med en takkebønn hvor vi også får glimt av hva brevet kommer til å handle om. Resten av kapittelet handler mest om at evangeliet oppfattes som dårskap av hedninger og er en snublestein for jøder. Korinterne kan ikke være så opptatt av verdslig visdom når evangeliet fremstår som det motsatte.

1 Korinterbrev (del 2): Splittelser og verdslig visdom (kap 1)

Menigheten i Korint hadde på ingen måte alt på stell, og det er en del likheter med mange av dagens menigheter. Vi starter med å se på byen, menigheten og datering.

Menigheten i Korint hadde på ingen måte alt på stell, og det er en del likheter med mange av dagens menigheter. Vi starter med å se på byen, menigheten og datering.

1 Korinterbrev (del 1): Når kirka blir verdslig (intro)

Hva med tegnene på Jesu gjenkomst? Vi kikker kort på hvordan ulike endetidssyn ser for seg hendelsene i forbindelse med Jesu gjenkomst, før vi prøver vi oss på et sammendrag av hva NT sier om dette. Så tar vi en tur tilbake til GT-profetene for å se hva de sier om hvilken rolle Israel eventuelt spiller i hendelsene før Jesu gjenkomst, og om en 3. verdenskrig er noe vi skal forvente før dette skjer.

Hva med tegnene på Jesu gjenkomst? Vi kikker kort på hvordan ulike endetidssyn ser for seg hendelsene i forbindelse med Jesu gjenkomst, før vi prøver vi oss på et sammendrag av hva NT sier om dette. Så tar vi en tur tilbake til GT-profetene for å se hva de sier om hvilken rolle Israel eventuelt spiller i hendelsene før Jesu gjenkomst, og om en 3. verdenskrig er noe vi skal forvente før dette skjer.

Eskatologi (del 2): Jesu gjenkomst, Israel og en 3. verdenskrig?

Eskatologi (endetidsteologi) kan være både vanskelig å forstå og vanskelig å diskutere, og det er mange ulike tolkninger og tradisjoner på hva som skal skje før Jesus kommer igjen. Vi begynner i GT og ser på hva «Herrens dag» skulle innebære og hvilke hendelser som skulle skje når Messias kom. Med dette som utgangspunkt, hvordan vil det da se ut når Messias skulle vise seg å komme to ganger? Og hva sier dette oss om «endetiden»? (Del 1 av 2)

Eskatologi (endetidsteologi) kan være både vanskelig å forstå og vanskelig å diskutere, og det er mange ulike tolkninger og tradisjoner på hva som skal skje før Jesus kommer igjen. Vi begynner i GT og ser på hva «Herrens dag» skulle innebære og hvilke hendelser som skulle skje når Messias kom. Med dette som utgangspunkt, hvordan vil det da se ut når Messias skulle vise seg å komme to ganger? Og hva sier dette oss om «endetiden»? (Del 1 av 2)

Eskatologi (del 1): Den jødiske todelingen og konseptet «endetiden»

Disse to kapitlene gir oss et glimt av framtiden sammen med Gud på den nye jord. Men det brukes fortsatt bilder, så hvordan skal vi forstå at Det nye Jerusalem er en kube? Livets elv fra Esek 47 og mye annet fra profetene dukker også opp igjen, og boka avsluttes med at Ånden og bruden (menigheten) ber om at Jesus må komme. Hvis vi har forstått boka riktig, blir dette noe vi også vil rope.

Disse to kapitlene gir oss et glimt av framtiden sammen med Gud på den nye jord. Men det brukes fortsatt bilder, så hvordan skal vi forstå at Det nye Jerusalem er en kube? Livets elv fra Esek 47 og mye annet fra profetene dukker også opp igjen, og boka avsluttes med at Ånden og bruden (menigheten) ber om at Jesus må komme. Hvis vi har forstått boka riktig, blir dette noe vi også vil rope.

Johannes’ åpenbaring (del 9): En ny himmel og en ny jord (kap 21-22)

Jesus kommer endelig igjen (for tredje gang i denne boka, men tydeligere enn noen gang), og dommen fortsetter med dyrene og Satan. Til slutt gjøres det også ende på Døden og Dødsriket. Vi snakker spesielt om hvordan Tusenårsriket, som bare nevnes her i Bibelen, kan forstås.

Jesus kommer endelig igjen (for tredje gang i denne boka, men tydeligere enn noen gang), og dommen fortsetter med dyrene og Satan. Til slutt gjøres det også ende på Døden og Dødsriket. Vi snakker spesielt om hvordan Tusenårsriket, som bare nevnes her i Bibelen, kan forstås.

Johannes’ åpenbaring (del 8): Jesu gjenkomst og dom (19:11 – 20:15)

Runde 3 går videre med 7 skåler med Guds vrede som tømmes ut på dommens dag, og i denne sammenheng nevnes også «Armageddon». Dommen går videre til å ramme Roma – det nye Babylon.

Runde 3 går videre med 7 skåler med Guds vrede som tømmes ut på dommens dag, og i denne sammenheng nevnes også «Armageddon». Dommen går videre til å ramme Roma – det nye Babylon.

Johannes’ åpenbaring (del 7): De sju skålene og dommen over Babylon (15:1 – 19:10)

bibelnerden.no

The best podcast episodes of the most interesting stories and things. From skyping someone while they're in space, to tracking down and meeting a telephone scammer in person, to the story of a Galapagos. These episodes will keep you and all your friends entertained and captivated for hours. Learn something new in every episode! Add episodes you're interested into your queue below!

Best Episodes: Interesting Stories & Things

The best podcast episodes on Startups. For anyone working in a startup, or anyone interested in the incredible stories behind how people built companies like Instagram, and Facebook. Offering both practical advice and insights, as well as the stories for how many of the biggest startups got to where they are today. Add episodes you're interested into your queue below!